Kostnader og gebyrer med forbrukslån

At det koster penger å ta opp forbrukslån i banken bør ikke komme som noen overraskelse på noen. Men vet du egentlig hvor mye et typisk forbrukslån koster deg, og vet du egentlig hva og hvorfor du blir nødt til å betale ekstra for å låne penger? Renter og gebyrer utgjør de største kostnadene forbundet med et slikt lån, og det er disse pengene banken tjener på sine tjenester. Det finnes ulike tall og kostnader å forholde seg til her, og disse skal vi nå se nærmere på.

Rentene utgjør den største kostnaden

Rentene er det banken tjener penger på når de låner deg penger, kort forklart. Denne utgjør en prosent av den totale lånesummen, og regnes over flere måneder. Skal du låne 15 000 kroner og betale ned disse over ett år, så vil det med et typisk forbrukslån koste deg rundt 1700 kroner i renter og gebyrer fordelt over 12 måneder. Man skiller gjerne mellom nominell og effektiv rente. Førstnevnte er den renten som banken krever fra deg, mens effektiv rente er den nominelle renten plusset med alle gebyrene.

Derfor vil man ofte bruke effektiv rente når man skal regne ut den totale kostnaden ved et lån. På denne måten ser man både rente- og gebyrutgifter i én og samme prosent.

Vanlige gebyrer med forbrukslån

De fleste forbrukslån har gebyrer, men sjeldent mer enn et par stykker. Det første gebyret betaler du allerede ved opptak av lånet. Banken skal nemlig ha et oppstartsgebyr, eller et etableringsgebyr som det også heter. Som regel ligger dette på under 1000 kroner, men summen kan avhenge av hvor mye du ønsker å låne, og ikke minst hvilken bank du velger. Av og til vil summen også være prosentavhengig i forhold til lånesummen.

Et annet gebyr som er veldig vanlig i lånebransjen, er termingebyr. Dette er et fast gebyr som belastes ved hver innbetaling, som regel hver måned. Størrelsen på dette gebyret ligger vanligvis mellom 30 til 60 kroner i måneden, og kan følgelig utgjøre en nokså stor sum på årsbasis for et lite lån. Enkelte aktører er her rimeligere enn andre, så det kan lønne seg å sammenligne forbrukslån på bakgrunn av gebyrene.

Slik reduserer du kostnadene

Du kan selv gjøre noen enkle grep for å unngå å betale alt for mye i renter og gebyrer. Å finne et billig lån er naturligvis en god løsning, men det å bruke så liten tid som mulig på å betale ned lånet er en enda bedre løsning. Jo kortere tid du bruker på nedbetalingen, jo mindre betaler du i renter og gebyrer. Dersom du skulle få penger til overs på et tidspunkt, så vil det derfor absolutt lønne seg å betale ned en større del av lånet i ett «jafs».

Det å refinansiere forbrukslånet jevnlig kan også være en god idé. Kanskje har økonomien din forandret seg den siste tiden, eller kanskje får du et bedre tilbud i en annen bank. Generelt så anbefaler vi at man refinansierer gjelden minst en gang per år.

De beste smålånene

Det kan fort bli nødvendig med et lite lån om det kommer uforutsette utgifter. Ofte er det til slike uforutsette ting som reparasjon av bilen, vaskemaskinen som ryker eller varmtvannsberederen som trenger en utskiftning. Og er det ikke nok penger på kontoen, blir et lån ofte den enkleste løsningen. Et smålån eller forbrukslån er ganske lett å forholde seg til. Ikke trenger du å stille noen form for sikkerhet heller og du kan bruke lånet til hva du måtte ønske.

Hva er egentlig et smålån?

De fleste långivere som tilbyr smålån har ofte en grense på rundt kr 40 000. Men det er mange aktører som også kaller lån på kr 500 000 for smålån, noe det vel strengt tatt ikke er. Det finnes ikke noen definisjon på hvor lite eller stort et smålån er, men lånene er i utgangspunktet ment som et lån dersom du trenger penger til mindre ting, som ulike reparasjoner. Uansett så er det et forbrukslån og det er viktig å huske på at pengene skal betales tilbake. På et smålån kan du i de fleste tilfeller bruke maksimalt åtte år på tilbakebetalingen. Renten er gjerne noe høyere enn et vanlig forbrukslån, typisk på mellom 18-30%. Noen banker tilbyr en lavere rente og så er det noen få som krever enn enda høyere rente. Se også artikkelen til Dinside om smålån

Et utvalg av de beste mindre lånene

Svea Direkte er en solid aktør innen smålån. Her kan du låne fra kr 5000 og inntil kr 400 000. Du får svar på dagen og blir søknaden godkjent vil du motta et lånetilbud. Dette er gyldig i 30 dager og er helt uforpliktende. Hvor mye du får låne og hvor mye du må betale i rente vil bli avgjort etter en kredittvurdering, men du bør regne med en rente på rundt 20%.  For å søke om lån hos Svea Direkte må du være minst 20 år gammel.

Thorn er en annen utbyder av minilån. De tilbyr lån på mellom kr 10 000 og kr 100 000, med en maksimal nedbetalingstid på fem år. Også her gjelder det at renten avgjøres etter en kredittvurdering, men de fleste må påregne å betale en effektiv rente på mellom 16 til 20%. Fordelen hos Thorn er at lånet ofte utbetales ganske kjapt, senest dagen etter at søknaden har blitt godkjent. Skal du søke om lån via Thorn Finans må du ha fylt 21 år.

Klikklån og L’EASY – To andre aktører

Klikklån er enda en aktør vi kan anbefale når det gjelder smålån. Klikklån har de minste lånene, men det er jo oftest slike små lån som trengs når uhellet er ute og du trenger å få løst et problem. Du kan låne mellom kr 5000 og kr 40 000 og du må betale lånet tilbake i løpet av fem år. Den effektive renten er på mellom 16 og 20%.  Skal du ha søknaden godkjent hos Klikklån må du ha fylt 20 år.

L’EASY finansierer mest harde hvitevarer. Men du kan også søke om smålån hos dem på inntil kr 50 000. Minste lånebeløp er på kr 5000 og lånetiden er på maksimalt fem år. Hos L’EASY er den effektive renten på mellom 16 og 20%, avhengig av kredittvurderingen. Du må ha fylt 20 år for å kunne søke om lån.

Gebyrer som kommer i tillegg

Det er viktig å få med seg at på alle slike smålån vil det bli lagt til et etableringsgebyr for opprettelse av lånet. Gebyret vil variere, men er ofte på mellom kr 650 og opp til kr 1950. Utover etableringsgebyret som blir lagt til lånet, må du også betale et termingebyr hver måned på mellom kr 30 og 50. Ønsker du å søke om et mindre lån, så gå inn på nettsiden til den långiveren du vil søke hos og fyll ut søknadsskjemaet.

Mer om dette emnet:

http://www.dagbladet.no/2016/03/14/nyheter/hegnarno/okonomi/rente/43514663/

https://www.xn--billigeforbruksln-orb.no/smalan/

 

Hva er et indexfond?

Et indexfond er en av de mange typene verdipapirfond man kan sette sparepengene i for å oppnå høyere avkastning enn hva man gjør ved sparing på vanlig bankkonto. I disse dager er det veldig populært å investere i slike fond, noe som først og fremst kommer av en lav inngangsbillett (muligheter for alle å spare i slike fond) samtidig som mulighetene for avkastning er gode. I tillegg er det billig å investere i indexfond, spesielt hvis man sammenligner utgifter og forvaltningskostnader i forhold til andre typer fond.

Slik fungerer et indexfond

I et indexfond er det et krav om at det skal investeres tilsvarende referanseindeksen til fondet. På denne måten får man en forutsigbar, men sjeldent veldig høy, avkastning på investeringene. Samtidig forenkler det jobben til den som skal gjøre investeringene i fondet, noe som igjen bidrar til lave forvaltningskostnader og et billig fond for deg og sparepengene dine. Dette er grunnen til at de fleste som ønsker å komme i gang med fondsparing velger nettopp indexfond. Her har du lav risiko, lave kostnader og forutsigbar avkastning på sparepengene dine. Har du lyst til å komme i gang med sparing i indexfond? Under her skal vi se nærmere på seks billige indexfond.

KLP IndexFond

KLP er en populær tilbyder av sparing i fond. I skrivende stund tilbyr de sparing i hele syv forskjellige indexfond, der du selv velger om du vil investere bare i Norge, Norden, Europa eller hele verden. Forvaltningshonoraret ligger på lave 0,20 prosent for de nordiske fondene, mens det ligger på 0,30 prosent for de øvrige. Dette er forholdsvis lave priser, men ingenting utenom det vanlige når man snakker om indexfond, selv om KLP selv påstår at de har blant markedets billigste indexfond.

DNB

DNB har også indexfond som du kan spare i dersom du er bankkunde hos DNB. Du investerer enkelt i disse fondene via nettbanken. Også her kan du velge mellom globale eller lokale investeringer, i henholdsvis DNB Norge Indeks og DNB Global Indeks. Begge fondene har et forvaltningshonorar på 0,3 prosent. Det norske indeksfondet følger hovedindeksen på Oslo Børs, mens det internasjonale følger utviklingen på verdensindeksen (MSCI World). Det er ingen gebyrer ved kjøp og salg i disse fondene.

Alfred Berg Indeks Inst

Alfred Berg-fondene er blant de mest populære i Norge, takket være deres gode historikk og høye avkastning de seneste årene. Flere år på rad har Alfred Berg Gambak vist seg å være det fondet med høyest avkastning. Også deres Indexfond er populært, og med et maksimums forvaltningshonorar på lave 0,09 prosent er det også et av de billigere indexfondene i landet. Fondet følger Oslo Børs sin hovedindeks, og har som målsetning å gi en avkastning tett opp mot referanseindeksen på børsen. Risikoen er tilnærmet identisk som referanseindeksen.

Handelsbanken Europafond Index

Dette fondet følger referanseindeksen MSCI (europeisk børs) og investerer i aksjer rundt om i Europa. Totalt består indeksen av rundt 500 aksjer fordelt i 16 vesteuropeiske land, og fondet har som mål å tilby avkastning opp mot den nevnte indeksen. Her koster det et forvaltningsgebyr på 0,40 prosent, noe som er en god del høyere enn de allerede nevnte indexfondene. Allikevel kan det være et godt alternativ dersom man vil inn på den europeiske børsen.

Nordea Global Index Fund

Er du kunde – eller vurderer å bli det – hos Nordea, så er deres globale indexfond mulig å investere i. Dette fondet følger referanseindeksen til MSCI World Net Total Return NTR, og har som mål å gi avkastning opp mot referanseindeksen på denne børsen. Det er altså snakk om globale investeringer, og kan være et spennende fond å følge med på – men også stressende for mange. Blant investeringene som har blitt gjort de seneste årene har man teknologigiganter som Apple, Microsoft og Facebook på listen.

Storebrand Indeks

Til sist skal vi også ta med det globale indexfondet til Storebrand, som investerer i selskaper over hele verden. Indexfondet følger den globale børsen og investerer spesielt i land som Kina, India og Brasil. Forvaltningshonoraret ligger på lave 0,30 prosent, og dette er et spennende fond for fremtiden. Referanseindeksen som følges er MSCI World NR. Passer bra for deg som vil investere i det globale markedet med forholdsvis lav risiko og muligheter for god avkastning.

Guide: slik finansierer du feriebolig i utlandet

Hyttedrømmen lever i aller beste velgående for nordmenn. Og der hvor brorparten av oss nøyer oss med en hytte på fjellet eller nede ved svabergene mot vannet, er det flere og flere som utvider horisonten og kjøper en feriebolig i utlandet. Den markante prisstigningen på hus og leiligheter i Norge har gjort at det norske boligmarkedet til et usikkert investeringsobjekt, noe som gjør at rike mennesker foretrekker utenlandsinvesteringer i boligmarkedet.

Grunnene til at vi investerer utenlands er riktignok ganske forskjellige. En undersøkelse først publisert i boligmagasinet Boligmeteret (og deretter sitert i Dagens Næringsliv) viste at rett over en tredjedel mener at fritidsboliger er for dyre i Norge. Hele 71 % oppgir at det å kunne bo i utlandet deler av året er essensielt for kjøpsbeslutningen, og hele fire av fem mener at det kalde norske klimaet spiller en stor rolle for å kunne søke seg litt bort til tider.

En stor del av nordmenn som kjøper bolig i utlandet gjør dette nettopp fordi de ønsker å ha et sted å dra når vintermånedene nærmer seg her hjemme. Dette er ofte noe som lar seg best kombinere med en pensjonisttilværelse eller en meget fleksibel jobb.

Hvilke land er de mest populære?

Det er tre land som skiller seg ut som svært populære blant nordmenn: Sverige, Danmark og Spania. Sverige og Danmark foretrekkes av åpenbare grunner. Det er kort vei, språket er cirka likt som her hjemme i Norge og de juridiske tvistene og kulturforskjellene er minimale i forhold til boligkjøpet. Et viktig moment man skal tenke på før man kjøper en feriebolig i utlandet er om man har satt seg godt inn i det lokale regelverket. Uavhengig om du skal kjøpe i Sverige, Danmark, Spania eller Thailand er det veldig viktig at du har en lokalforankret kontakt som veileder og rådfører med det juridiske. Hvis du selv tar alle beslutningene uten helt å ha kontroll på skatter og avgifter, så står du i fare for å få noen ubehagelige overraskelser underveis i kjøpsprosessen. Ikke undervurder lokal kunnskap.

Det å kjøpe bolig utenlands som norsk statsborger har nemlig mange store risikofaktorer som man ikke er nødt til å tenke på når man kjøper hus, hytte eller leilighet i Norge.

Lån til feriebolig i utlandet

Dette er risikofaktorer som du kommer til å merke på kroppen når du søker om lån fra norske banker. Det er mange bevis på at norske banker ikke anser utenlandske boliginvesteringer som en særlig trygg investering. DNB Nor, som er den klart største tilbyderen av lån til utenlandske ferieboliger, tilbyr kun lån opp mot 60 % av kjøpesummen. Egenkapitalandelen skal altså være på 40 % fra forbrukeren selv, i sterk kontrast til hva som er kravet for hytter og fritidsboliger i Norge (25 %) og hus/leiligheter (15 %).

Renten er ofte høyere på disse lånene enn hva man er vant til fra tradisjonelle boliglån. Du skal huske på at banken tar en risiko ved å la deg investere med deres penger i et land hvor boligmarkedet er usikkert og hvor de lokale juridiske bestemmelsene er langt utenfor hva man kan forvente at norske banker kjenner godt til. I likhet med boliglån vil rentekostnaden regnes ut fra individuelle faktorer hos lånetaker og ikke være informasjon som ligger offentlig tilgjengelig.

Banken lar deg ofte ta sikkerhet i den boligen som kjøpes dersom markedet ligger forholdsvis stabilt. Spania er et land som har slitt mye med store svingninger i boligmarkedet helt siden finanskrisens utbrudd, noe som har gjort at bankene har blitt kjøligere til å gi større lån til spanske boliginvesteringer.

For øvrig gjelder de samme reglene i forhold til finansieringsbevis som de gjør når du skal kjøpe bolig i Norge. De forskjellige bankene har forskjellig policy på hvilke krav de stiller i forhold til om kjøpsobjektet er kjent eller ikke når du fremlegger finansieringsbeviset. Dette kan virke som en litt vanskelig prosess å sette seg inn i, noe som gjør at det er ekstra viktig med tett kommunikasjon mellom deg og banken for å finne ut av slike praktiske ting.

Hvordan finne drømmeboligen?

drommeboligenMange vet at de ønsker seg en feriebolig i litt sydligere strøk, men svært få er veldig spesifikke når de skal prøve å forklare nøyaktig hva de er ute etter. Det er uhyre viktig å få dette konkretisert slik at du vet:

– I hvilket område du ønsker å kjøpe. Det holder ikke å bestemme seg for ”østkysten av Spania”. Gå helt ned på mikronivå og prøv å gjør research på forskjellige nabolag slik at du har et grunnlag for å vite mer om prisnivå, hvem naboene dine er, hvordan boligprisene historisk sett har endret seg etc.

Dette gjør det ofte enklere for eiendomsmeglerne å finne noe relevant for deg.

– Sjekk at flyreiser eller andre logistiske løsninger lar seg lett kombinere med å bo den meste tiden av året i Norge. Billetter på flyreiser endrer seg naturlig nok hele tiden, men det blir mer og mer vanlig at flyselskap åpner nye og kutter gamle reiseruter basert på profitt og lønnsomhet. Det kan være lurt å sjekke om ruten til din nærmeste flyplass har eksistert over en lengre periode og hvorvidt den har holdt seg stabil eller ei.

Vanskeligstilt reisevei kan også være med på å senke prisen på boligen for vestlige turister.

– Gjør research på både eiendomsmegler og eiendomsselskapet. Ikke bli lurt.

Det finnes ikke tall på hvor mange nordmenn som har ”gått i fellen” og blitt lurt av sleipe selgere i utlandet til å betale overpris i markeder som enten er på vei ned eller som aldri har hatt den prislappen selgerne prøver å fremme. Nordmenn har et stygt rykte på seg for å være naive og glad i å flakse litt rundt seg med penger, noe det er viktig å legge fra seg i en boligkjøpssituasjon.

Oversikt over forskjellige typer lån

De fleste nordmenn har gjeld til noen i en eller annen form, enten det dreier seg om lån til bolig, lån til studier eller kanskje lån til bil. Mange har også flere typer lån, ettersom det er dyrt å eie, selv om man i stor grad tjener på å eie når man tenker i et lengre perspektiv. Men vet du egentlig mye om de forskjellige typer lån som finnes, og hvordan de fungerer? Her skal vi se på likheter og ulikheter mellom de ulike (mest vanlige) lånetypene som tilbys på det norske markedet.

Boliglån

Et boliglån er noe svært nordmenn vil måtte ha igjennom livet. I skrivende stund er renten på norske boliglån rekordlav, og den ligger på rundt 2-3% for de fleste lån. Sammenligner man dette med renten som var på 90-tallet, så lå den gjerne på rundt 15%! Det er en markant forskjell, som gjør at svært mange nå får tilgang til boligmarkedet og kan ta opp boliglån – som igjen har sørget for en vanvittig prisvekst det siste tiåret. Et boliglån er et sikret lån der man tar opp lånet med pant i boligen, som i praksis betyr at banken eier boligen din dersom du ikke betaler lånet ditt.

For boliglån gjelder spesielle regler og krav som ikke gjelder for andre typer lån i markedet. Blant annet så er man nødt til å stille med 15% av boligens salgssum i egenkapital. Dette er et lovfestet, som hindrer mange unge i å komme seg inn i et presset boligmarked. Men bankene er som regel velvillige til å gå rundt denne regelen forutsatt at du har kontroll på økonomien og inntekten din.

Lån gjennom kredittkort

Et kredittkort er, i motsetning til hva mange tror, en form for lån. På mange måter er det eneste som skiller et kredittkort og et forbrukslån at du i førstnevnte tilfelle har et plastkort som gir deg tilgang til de lånte pengene umiddelbart, og at du ikke må søke om de når du trenger de. Følgelig er det mange som mener at kredittkort er det beste av disse to, men til gjengjeld må man ta til takke med en langt høyere rente. Norske kredittkort har dessuten massevis av fordeler og rabatter som man kan utnytte, med alt fra bonuser på drivstoff og varekjøp til reiseforsikring og lignende tilbud.

Vi anbefaler faktisk alle nordmenn å ha et kredittkort, selv om man kanskje ikke skal bruke det så mye. Dette fordi et kredittkort gir deg en unik sikkerhet dersom du skulle miste bankkortet, havne i en økonomisk krise eller av andre grunner skulle ha behov for litt ekstra penger på kort tid. Det er for sent å søke om et kredittkort når krisen har skjedd!

Forbrukslån

Skal man pusse opp, kjøpe seg ny (brukt)bil eller dra på en lengre ferie – men sliter med å spare penger – så kan et forbrukslån være en god løsning. Som navnet på lånet tilsier er dette et lån til forbruk, og hva er vel forbruk? Nettopp dette er en av de store fordelene med slike lån, at man kan bruke pengene på akkurat hva man vil. I motsetning til et boliglån vil det heller ikke være nødvendig å stille med sikkerhet for lånet, som betyr at du verken trenger å eie bolig/eiendom eller noe annet verdifullt for å søke om et slikt lån. Her er det din egen økonomi og en risikovurdering fra bankens side som avgjør om du får lån, og til hvilken rente du får låne.

Renten på et forbrukslån ligger typisk på rundt 15%, og den store forskjellen fra et boliglån ligger primært i det at man ikke stiller med sikkerhet for lånet. I tillegg så er de fleste norske forbrukslån på under 50 000 kroner, slik at den nevnte renten ikke vil utgjøre alt for mange kroner i måneden dersom man velger en passende nedbetalingstid. Et forbrukslån kan altså være en god løsning for deg som trenger litt ekstra å rutte med.

Billån

Skal du kjøpe deg ny bil, eller kanskje ny bruktbil? I begge tilfeller vil et billån være en gunstig løsning. Nå som rentenivået er såpass lavt som det er i Norge, så vil man kunne unne seg en ganske så bra bil uten at det behøver å koste skjorta. Typisk så ligger de beste billånene i dag på under 5% effektiv rente, noe som ikke utgjør alt for mange kroner i renter og gebyrer for en gjennomsnittlig bra bruktbil. Dette er helt klart den foretrukne typen lån når man skal kjøpe seg bruktbil, og vi anbefaler ikke at man putter billånet inn i boliglånet, ettersom man da trolig ikke vil betale ned nok på bilen for å følge dens verditap.

Billån tilbys av de fleste banker i landet. Skal man kjøpe den nye bilen fra en forhandler, så kan man gjerne sjekke hvilket tilbud man får der, ettersom forhandleravtalene ofte er bedre enn det man klarer å ordne privat på egen hånd. Husk å prioriter den dyreste gjelden først – slik at man betaler ned for eksempel et forbrukslån før et studielån eller et boliglån, eller et billån.

Brukskreditt

Brukskreditt skiller seg fra et forbrukslån i den grad at rentene ikke begynner å løpe før du har benyttet deg av pengene. Ved et forbrukslån så vil renter løpe allerede fra lånet er utbetalt, selv om pengene skulle bli stående et par måneder på konto før du får realisert planen din. Følgelig kan brukskreditt være mer lønnsomt dersom man skal bruke pengene i ulike bolker (for eksempel oppussing eller reise over lengre tid), ettersom man da kun blir belastet renter på det beløpet man har brukt til enhver tid.

Og i mange situasjoner vil man være avhengig av å ha pengene klare når det gjelder. Kanskje er man med i en budrunde på en bil eller båt, som man taper, men skal fortsette å lete etter et kjøpsobjekt. Da vil det helt klart være gunstig å ha pengene klare til neste gang, uten at man må stresse for å kjøpe fordi rentene løper løpsk imens.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2008/11/19/77865/typer-lan-hva-skal-du-velge